Anmeldelse: Chess (Folketeateret)

Jeg har hatt lyst til å se Chess siden regissøren på amatørteateret jeg gikk på i 2016 sa han trodde det var en musikal for meg. Jeg har hørt musikken og kjenner til historien, men har ikke hatt mulighet til å se den, før nå.

Chess handler om, ja sjakk, men også kald krig og kjærlighetsdrama. Etter premieren på West End i 1986 fikk musikalen litt kritikk, blant annet at historien ikke var godt nok etablert. Siden den gang har musikalen gått gjennom en rekke inngrep og endringer, og det er vel den svenske versjonen som spilles på Folketeateret. Jeg er ikke kjent med hvordan manuset var i utgangspunktet, men jeg ser fremdeles rom for å utvikle historien litt til. La oss bli bedre kjent med karakterene, da ville jeg nok følt på enda mer sympati for dem, heia mer på favorittene og grått med dem. Jeg kjente til handlingen før jeg satt meg i salen, men slet likevel med å forstå alt, dette kan jeg bare se for meg er enda tydeligere dersom man ikke kjenner til historien fra før.

Om ikke handlingen står helt til forventingene, så veier musikken veldig opp for dette. Som en kollega av meg sa: «Alt Benny Andersson og Björn Ulvaeus tar på blir til gull!». De musikalske nummerne sitter som et skudd, og Scenekvelder har hentet inn et fantastisk dyktig ensemble som nailer alle sjangrene musikalen er innom. Hovedkarakterene har flere solosanger, som de aller leverer utrolig bra. Øyvind Boye Løvolds tolkning av «Anthem» var den største gåsehudfaktoren, må innrømme at jeg også fikk en liten tåre i øyekroken. «I know him so well» er også utrolig bra gjennomført og stemmene til Karoline Krüger og Marion Ravn går utrolig fint sammen. Espen Grjotheims Freddie er en skikkelig douchebag, men det glemmes litt når han synger, fordi wow, han kan synge.

Ensemblet i denne produksjonen er så dyktige og så viktige! De bidro med så mye energi og liv til scenebildet, og det var så morsomt å følge med på dem. Jeg ble nesten mer oppspilt i kjærlighetsdramaet mellom pikkoloen og tjenestepikene enn dramaet som skjedde i forgrunnen. Det er så tydelig at de har jobbet godt med disse karakterene, og jeg vil gjerne se en egen spin-off med ensemblet. De viser hvor enormt viktig ensemblet er for slike produksjoner, for helt ærlig så hadde det vært dødt uten. Virkelig forbilder for alle oss som alltid har blitt casta som ensemble (men det er jo de beste rollene). Verdt å trekke frem er også de utrolig dyktige danserne og koreografien av Thea Bay som gir forestillingen et nytt lag og dybde.

Chess har noen mektige musikalske numre og et utrolig dyktig ensemble, men jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor amatørteater regissøren min syntes det var en musikal for meg.

Foto: Fredrik Arff

Chess spilles på Folketeateret frem til 20. januar 2023.