Anmeldelse: The Sound of Music (Folketeateret)

Folketeateret er igjen fylt av musikk og toner. Denne gangen er det The Sound of Music som settes opp igjen etter at den ble avlyst på grunn av koronapandemien.

Filmen fra 1965 med Julie Andrews i hovedrollen er kjent for de fleste og musikalen er full av kjente sanger som Do-re-mi og My favourite things. Handlingen foregår i Østeriket rett før andre verdenskrig hvor vi møter Maria som ikke finner sin plass i klosterlivet. Hun blir derfor sendt ut for å være guvernante for kaptein Von Trapps sju barn. Kapteinen holder et strengt regime i heimen, men Maria endrer stemningen med å tilføre sang og musikk som både far og barn finner glede i. Den nyoppståtte gleden får etter hvert utfordring fra trusler fra Naziregimet i Tyskland.

I 2019 vant The Sound of Music Musikkteaterprisen for årets musikal, og det er fremdeles tydelig hvorfor. Scenografien er utrolig detaljert og storslått og det er nesten så det mest imponerende med forestillingen er hvor godt utnyttet den er og hvor godt timet alle skift og dreininger er. I stil med scenografien er også kostymene fargerike og detaljerte og gir et ekstra løft til karakterene og scenebildet i sin helhet. Musikken er rett og slett nydelig og bærer forestillingene. Nonnenes sang i klosteret gir gåsehud og de kjente og kjære sangene gjør seg godt også på norsk.

På scenen står et utrolig dyktig ensemble som spiller hverandre gode og gir et magisk og levende scenebilde. Tjenerstaben holder seg ofte i bakgrunnen, men det er tydelig etablerte relasjoner og romanser på gang også der som er med på å løfte forestillingen og gjør de fleste scener mer spennende og interessante. Sanne Kvitnes briljerer som Maria med sin nydelige stemme og positive og varme utstråling. Hun har også god kjemi med både barna og kapteinen. Håvard Bakke spiller Kaptein Von Trapp som har en utvikling det er til å smelte av. Fra den harde strenge kapteinen til den myke, gode faren som synger og spiller med barna sine. Man får vondt langt inn i sjela av sorgen og savnet han føler for sin avdøde kone og må trekke på smilebåndet når han sakte men sikkert (og litt klumsete) faller for Maria. Barna på scenen er også utrolig dyktige og imponerer med både sang og dans og gjør scenebildet levende når de får leke og løpe mellom rommene.

Første akt varer i halvannen time og er litt langdryg. Fienden i musikalen er ikke enkeltpersoner, men nazismen som ideologi, men det er rushet og ikke etablert og føles dermed ikke farlig nok når spenningshøydepunktet nås. De har likevel gjort noe riktig fordi det er utrolig ubehagelig å sitte i salen mens soldater vokter utgangene og scenebildet fylles opp med nazi-symboler

Alle foto fra @Scenekvelder på Instagram

Forestillingen er profesjonell til fingerspissene, treffer samtlige generasjoner og er verdt turen om du vil ha en dose nostalgi og musikkglede.

Forestillingen spilles på Folketeateret frem til 25. mai, billetter kjøper du her