Anmeldelse: Hva du Will (Oslo Nye)

For å løfte katta forsiktig ut av sekken; jeg er ikke sååå stor fan av Shakespeare. Jeg er fullstendig klar over at dette ikke er akseptabelt som selvutnevnt teatermenneske og at jeg sikkert nå er svartelista i visse akademiske omgangskretser, men jeg skjønner ikke hypen. Ikke skjønner jeg hva han skriver heller. Men (og dette er et stort men!) selv om jeg ikke foretrekker Shakespeare per se, så betyr ikke det at jeg ikke kan like en god adaptasjon av hans stykker.

Hva du Will følger Olivia som ble separert fra tvillingbroren sin i et skipsforlik og utgir seg ut for å være mannen, Cesario. Hun blir tjener for hertugen Orsino som sender henne til grevinnen Olivia for å utrykke hans kjærlighet. Grevinnen blir forelsket i Cesario. Etter hvert dukker også Olivias tvillingbror, Sebastian opp og skaper enda mer forvikling og kaos. Oslo Nyes oppsetning peker på hvordan vi spiller våre roller i hverdagen og hvordan identiteten vår fører til at vi forholder oss til ulike normer. Forviklingskomedien utforsker status, identitet og kjærlighet, og hva som skjer når rammene for disse opphører og du kan velge å være hvem og hva du vil (Will).

I pausen overhørte jeg en på raden foran meg si «jeg skjønner ingenting». De på raden bak meg gapskratta gjennom store deler av forestillingen. Jeg befant meg, bokstavelig talt, midt imellom disse. Forviklingskomedier er ikke min sterkeste side, ettersom jeg blir omtrent like forvirra som karakterene på scenen, heldigvis klarte å jeg å henge noenlunde mer med i andre akt og skjønte oppklaringen på slutten (tror jeg). Selv om handlingen ikke alltid var like lett å henge med på, var forestillingen gjennomgående underholdende.

Karakterenes commedia dell’art-inspirert-vibe fungerte god både som komiske element og for å tydeliggjøre status og stereotypier. Jeg fant dette særlig tydelig hos Stine Fevik som gjorde en ypperlig jobb i rollen som Malvolio, Olivias hushovmester. Dette var en av forestillingens fremste skuespillerprestasjoner og virkelig et høydepunkt! Hun viser utrolig god komisk timing og har gitt karakteren flere geniale trekk (som jeg kommer til å adaptere og sitere i hverdagen i lang tid fremover, beklager på forhånd).

Jeg har også veldig lyst til å si noe om Mari Hauge Einbus Viola/Cesario, men jeg klarer ikke formulere meg helt som jeg will. Bare alle de små usikkerhetene og halv-kleine småkommentarene synes jeg var veldig morsomt, fordi det var så enkelt, men likevel vanskelig å formidle godt, noe Einbu virkelig klarte! Nevnes må også Fest (Gunnar Eiriksson) som virkelig er den karakteren som best implisitt får frem det androgyne og flytende kjønnsuttrykket.

Det kom aldri frem hvorfor denne moderne tolkningen fant sted på et spa og hvorfor alle karakterene befant seg der. Det føltes litt som en sånn dramaøvelse i improvisasjon som begynner med «okei, så kan noen gi oss en setting?». Likevel, når de nå først var på et spa utnyttet de elementene spaet medfører, som garderobedører, vann og håndklær godt og hadde flere både varierte og kreative løsninger. Forestillingen var gjennomgående selvbevisst (meta, meta, meta) med blant annet direkte publikumshenvisning og referanser til andre verk av Shakespeare, som til og med jeg fikk med meg. Flere av hans sonetter ble også benyttet som musikalske innslag. Mens vi snakker om musikk, lydlandskapet var utrolig interessant med en kombinasjon av elektronisk musikk, «Shakespeare-musikk» og utøvernes egne vokale instrumenter. Sistnevnte var både imponerende, lekent og veldig effektfullt.

Jeg er opplært til, og synes det er viktig, å se på sammenhengen mellom teater og samfunn. Derfor stiller jeg meg ofte spørsmålet «Hvorfor har de valgt å sette opp akkurat dette, akkurat nå?». Som tidligere nevnt, skjønner jeg at de ønsket å si noe om kjønn og identitet. Dette kom tydelig frem i blant annet den androgyne kostymeringen og hvordan rammene rundt kjærlighetsforholdene endret seg da forviklingen var oppklaret. Disse temaene er svært relevante i dag og jeg tenker det er en viktig diskusjon å ta også i teaterfeltet. Og jeg ser at Oslo Nye prøver og de klarer å formidle noe av det, men jeg satt ikke igjen med en overbevisende følelse om at jeg hadde fått med meg nøyaktig hva de wille si. På en annen side er det ikke sikkert dette alltid er like viktig, jeg har ikke bestemt meg helt enda. Fordi alt i alt var det en wilt underholdende kveld i teateret, med dyktige aktører både på og av scenen, og en forestilling jeg vil si det er verdt å få med seg!

Alle foto: Lars Opstad

Hva du Will spilles på hovedscenen på Oslo Nye til og med 15. oktober.