Anmeldelse: Jul i Blåfjell (Chateau Neuf)

Kom blåne, kom jente, kom gutt, snart kommer jula til Chateau Neuf! Første søndag i advent ble tilbragt i Blåfjell, og julestemninga og nostalgien var til å ta og føle på!

Forestillingen er basert på NRKs julekalender fra 1999 med samme navn. Handlingen utspiller seg rundt livene til blånissene i Blåfjell som har mange oppgaver de skal fullføre før jul, men i år er det mye som hindrer dem. Nøkkelen til kvisthulen er borte, den kloke eldre nissen Erke oppfører seg rart og noen fra bygda tømmer søppel i fjellet og ødelegger den rene lufta. Den unge og modige blånissejenta Turte bruker sin nysgjerrighet og oppfinnsomhet til å løse både en og to mysterier, og samtidig utfordre de urgamle blånissereglene.

Jeg har aldri sett blåfjell som teater, men vokste opp med og elsker julekalenderen, og var derfor veldig spent på hvordan de skulle få til å kutte ned 24 halvtimes episoder til en 2 timers forestilling. De mest sentrale momentene er beholdt og det er gjort noen mindre endringer for å få forestillingen til å henge sammen. Dette er stort sett gjort ganske godt, selv om handlingen til tider virker litt rusha for å få tid og plass til alt, særlig mot slutten når alt skal løses. Det som foregår i bygda er tatt bort, med unntak av crowd-pleaserne Mamsen (Siw Anita Andersen) og Lillegutt (Håvard Lilleheie) som gjør en formidabel jobb. Det er smart gjort å beholde disse ettersom de er en viktig del av handlingen, men jeg skulle ønske at de fikk konsekvenser for handlingene sine, til og med de minste barna i salen vet at man ikke skal kaste søppel i naturen. Ellers er det vanskelig å vite hvor lang tid som går. Det virker som om alt skjer på en dag, og ikke for å være helt Boileau, men det er lite sannsynlig, eller i hvert fall er det en mer innholdsrik dag enn jeg noen gang har hatt.

Det må være veldig utfordrende å spille så mange ikoniske karakterer flere av oss har sett på tv utallige ganger, men alle skuespillerne gjør en veldig god jobb med å ta vare på noen elementer ved karakterene og samtidig gjøre de til sine. Ane Eikemo er et stjerneskudd på julenatthimmelen og leder forestillingen med stødig hånd og får godt frem barnligheten i Turte samtidig som hun viser hennes kloke og modige sider. Kevin Haugan imponerer stadig med danseferdigheter i rollen som Tvilling, og Anders Hatlo ER Erke! På scenen er også en rekke Bårdar studenter med i ensemblet som geit og blånisser som er med på å løfte forestillingen visuelt og vokalt.

Scenografien er relativt enkel, men effektfullt og fjellets transformativitet gir mange muligheter og variasjoner til scenebildet. Kostymene er minst like ikoniske som serien i seg selv og Cårejånni Enderud har gjort en god jobb for å skape gjenkjennbare blånisser. Johan Osuldsens koreografi er med på å gi et friskt uttrykk til de kjente og kjære sangene og skaper et livlig scenebilde som engasjerer publikum.

Når blåfjell nå settes opp som teater er det gjerne for et publikum som ikke har like stor kjennskap til fortellingen som de i 20-30 års alderen. Publikum bestod av folk i alle aldre, men med et flertall barn med foreldre som trolig har vokst opp med blåfjell på skjermen. Det hørtes ut som om forestillingen klarte å fenge de fleste i salen, enten det var nostalgisk eller som en helt ny teateropplevelse. Det er mange som skal presenteres og sanger som skal synges så for å få med de aller minste kan det være en fordel å nisse bort noe av manuset for å skape en mer presis handling.

Alle Foto: Øyvind Ganesh Eknes

Alt i alt er Blåfjell en fin forestilling med et dyktig skuespillerlag med fengede koreografier, sanger og rytmer. Til de litt eldre byr den på nostalgisk julestemning og for de minste byr den på en spennende fortelling om jula med morsomme nisser og naive bygdefolk i spissen.

Jul i Blåfjell spilles på Chateu Neuf frem til 21. desember. Billetter kjøper du på Ticketmaster