Anmeldelse: Oliver! (Lillestrøm Kultursenter)

På torsdag var den røde løperen rullet ut for premieren på familiemusikalen Oliver! på Lillstrøm Kultursenter. Forestillingen er et samarbeid mellom dem og Lillestrøm Folketeater. Magnus Landaas Skjervold er regissør og produsent, Guro Karijord har koreografien, og på scenen står 38 lokale, talentfulle amatører.

Musikalen er basert på Charles Dickens roman Oliver Twist og hadde urpremiere på West End i 1960. Siden den gang har den blitt spilt på scener verden over, og blitt filmatisert. Musikalen blir vi kjent med de svakeste i samfunnet i 1800-tallets London. Fattiggutten Oliver møter en rekke utfordringer i sin reise for å finne lykken. Han blir solgt fra barnehjemmet der han bor for å være lærling hos en kistemaker. Deretter havner han i et fellesskap av småkriminelle barn hvor han etter hvert blir tatt for å stjele.

Som nevnt er aktørene amatører, men det er noe profesjonelt over hele forestillingen. Særlig vil jeg trekke frem kostymer og scenografi. Ofte opplever jeg i amatørteater sammenheng at noen kanskje ikke får helt tidsriktige kostymer eller kostymer som virkelig ikke passer fordi det er tomt på kostymelageret eller at det ikke er kapasitet til å skreddersy klærne. Dette er ikke tilfellet i denne produksjonen. Alle på scenen har tidsriktige kostymer, og flere skift. Kostymene passer også både karakterene og skuespillerne som har de på, noe som gir et profesjonelt og estetisk uttrykk. Scenografien består av en stor trapp som benyttes svært effektiv og er veldig effektfull. I tillegg er det transformative hus som når de er lukket ser ut som blokker, men som kan trekkes ut til å skape innsiden av hus. Under trappa er det også en rom som kan trekkes ut. Den transformative scenografien og gjenbruket av de sceniske elementene i ulike settinger gjør at sceneskiftene går veldig smooth, og at stedene i handlingen er lett gjenkjennelig.

Sekvensene der hele ensemblet er på scenen samtidig, som «Så vit at du er en venn» (Consider Yourself) og «Kom og kjøp – Del 2», som gjør størst inntrykk. Det er mange å forholde seg til og et stort scenegulv som skal dekkes, sjansen for å dulte borti noen eller stå på feil sted til feil tid er stor, men aktørene har stålkontroll og sekvensene foregår sømløst. Disse sekvensene gir et skikkelig innblikk i 1800-tallets London og man glemmer nesten at man er i Lillestrøm i 2023. Det som likevel gir mest inntrykk og gjør disse scenene til det de er, er at man virkelig ser at ensemblet koser seg på scenen!

Det er mange på scenen og man skulle tro det var lett å forsvinne i mengden, men Landaas Skjervold og Karijord ser verdien i alle og får dem til å skinne. Alle i ensemblet har tydelige personligheter og flere får vist seg frem med sanglinjer eller dansenumre. Musikalen viser virkelig at det ikke finnes små roller, bare små skuespillere. Likevel er det noen som har fått navnet sitt under «hovedrollene» i programmet, og flere av disse er verdt å trekke frem. Oskar Amadeus Bakke spiller tittelrollen med god kontroll og glimt i øyet. Jeg mistenker også litt snufsing og blanke øyne i salen under «Hvor finnes kjærlighet?» (Where is Love?). Kasper Pleym Valio spiller Dodger, en veslevoksen og gatesmart tyv. Han og er stødig og leverer på et profesjonelt nivå. Sjefen over barnetyvene er Fagin, han lærer opp barna til å stjele. Selv om han er gnien og utnytter barna, er han lojal og viser omsorg ovenfor dem. Emrik Vatndal får godt frem disse kontrasterende sidene ved ham, og leverer også sterkt musikalsk. Guro Lillegård Bjørnslett spiller Nancy, en prostituert som har stor sympati og omsorg for Oliver. Karakteren har mange lag og indre konflikter, men Bjørnslett leverer på høyt nivå og sørger for noen av musikalens mest rørende sekvenser: «Jeg veit han trenger meg» (As Long As He Needs Me) og når Nancy utfører fortellingens mest edle handling mot slutten av musikalen.

Dersom du ikke kjenner til historien om Oliver vil jeg anbefale deg å lese deg litt opp før besøket. Noe av handlingen kan være uklar, og flere av karakterene får ikke en tydelig introduksjon så jeg fant det utfordrende å være helt sikker på hvem de var og relasjonen deres til de øvrige rollene. Forestillingen blir også presentert som en familiemusikal, men vær oppmerksom på at den tar opp og viser temaer som kan være vanskelige, som død og urettferdighet. I tillegg er det noen sekvenser som kanskje er mer lagt opp for at de voksne skal skjønne enn barna.

Alle foto: Anne Merete Rodem

Selv om handlingen foregår på 1800-tallet er Dickens historie like aktuell i dag. Musikalen fremstillinger hvordan de fattigste og svakeste i samfunnet levde og ble behandlet på i den tiden, og publikum blir utfordret til å tenke over om det egentlig er noe forskjell på hvordan vi behandler de som er vanskeligere stilte enn oss i dag.

Musikalen Oliver! spilles på Lillestrøm Kultursenter frem til 12. mars, billetter kjøper du her