Anmeldelse: Reisen til Julestjernen (Folketeateret)
- M
- 22. nov. 2022
- 2 min lesing
Det er jul! I hvert fall på de mange scener rundt om i landet, og det er lite som gir mer julestemning. Tida frem mot jul er travel for de fleste, men jeg kan virkelig anbefale å finne tid til å se en juleforestilling eller ti. Den første jeg så i år var Reisen til Julestjernen på Folketeateret.

Reien til julestjernen er klassisk julefortelling som for mange er en viktig juletradisjon, både film- og teaterversjonen. Tidligere har forestillingen gått på Nationaltheatret, men i regi av Scenekvelder hadde den premiere på Folketeateret i fjor. Dessverre fikk de ikke spilt så lenge, derfor er det til glede for mange at den igjen settes opp i år. I forestillingen møter vi Sonja som leter etter julestjernen for å gi den til kongen. Kongen har mistet datteren sin, prinsesse Gulltopp, og siden den gangen har ikke julestjernen skint ettersom han forbannet den. På veien møter Sonja mange som vil hjelpe, men også den onde greven og heksa som gjør alt de kan for at hun ikke skal finne den, slik at greven kan bli konge.

Den storslåtte scenografien av Petr Hlousek er noe av det som er med på å skape aller mest julestemning og er virkelig noe for øyet, her er det ikke spart på noe! Slott, skog, julemannens hus, ja alt sammen, er detaljert og praktfullt, jeg kunne nesten sett den en gang til bare for å beundre scenografien. En ulempe med så stor scenografi er at skiftene blir lange. Dette løses ved at det spilles små filmer på en skjerm foran scenen som viser hva som skjer mens vi forflytter oss. Filmene er godt laget, men det visker ut det teatralske og overlater veldig lite til fantasien. Sammen med scenografien er de utrolige kostymene samt maske og sminke verdt å nevne – det gir virkelig det lille ekstra og setter stemninga.
Amalie Krogh Sundbø spiller er overbevisende snilt og trygt barn, Sonja som ikke vil gjøre en flue fortred. Hun er akkurat så varm og god som man ser for seg at Sonja skal være. Med seg på scenen har hun et dyktig danse- og skuespillerensemble, det er blant annet sjarmerende smånisser og spurveunger, ballettoppvisning med julegaver i ekte «nøtteknekker-stil», bamsebrakar og noen litt skumlere typer som greven og heksa. Sammen skaper de en varm og trygg forestilling til glede for alle generasjoner. Det er lite som er overraskende eller for farlig for de minste.

En av de fineste scenene viser også tydelig det kristne julebudskapet i denne versjonen. Sonja tar imot julestjernen som en gave fra himmelen til toner fra Glade Jul. Det tas også i bruk flere tradisjonelle julesanger som på låven sitter nissen og deilig er den himmelblå, mens sanger som «Sonjas sang til julestjernen» som mange forbinder med film-versjonen fra 1976 utgår.
Alt i alt renner forestillingen over av både teatermagi og julemagi og passer godt for store og små på jakt etter julestemning og gode, trygge teateropplevelser.

Alle foto: Fredrik Arff
Reisen til Julestjernen spilles på Folketeateret frem til lille julaften. Billetter kjøper du her
Comments