Anmeldelse: Speleman på taket (Lørenskog hus)

I går tok jeg en tur utfor sone 1 for å se premieren av Speleman på taket på Lørenskog hus. En vakker og overaskende relevant musikal, med et stjernelag både på og bak scenen!

I den lille landsbyen Anatevka på begynnelsen av 1900-tallet står jødiske tradisjoner sterkt. Blant annet er det parmakeren og faren i huset som bestemmer hvem en skal gifte seg med. Dette påvirkes når noe nytt og moderne kalt kjærlighet kommer inn i bildet. Melkebonden Tevje og kona Golde får kjenne på dette da de blir nærmest stående i spagat i valget mellom tradisjon og religion eller lykken til de fire døtrene deres. Som alle andre i landsbyen, blir de som en spelemann på taket, som prøver å lage behagelig musikk, uten å brekke nakken. Handlingen utspiller seg for over hundre år siden, men er slående aktuell i dag. For det første foregår handlingen i det som i dag er Ukraina og innbyggerne er i konflikt med russere. For det andre handler det blant annet om fordommer og mennesker i brytningsfaser som er evig aktuelle temaer.

Utøverne er en blanding av amatører og profesjonelle, eller som de selv sier det: en miks av brennende engasjement og faglig dyktighet. Og det synes! Alle aktørene opptrer veldig profesjonelt, og ensemblet gir virkelig alt og bidrar med så mye til scenebildet. Sigurd Sele er utrolig god til å uttrykke nyansene i Tevje og når langt inn i hjerterota på publikum med sin gjenkjennelige farsfigur. Talentfulle Hanne Selmer-Olsen, Kajsa Mørk Moe, Juni Mølster og Cornelia Helgor spiller døtrene hans og leverer både skuespill- og sangprestasjoner på høyt nivå. På scenen er det også 35 dyktige musikere som imponerte stort. Jeg likte godt valget om å ha de synlige hele tiden, ettersom de er en stor del av musikalen. Musikken er variert og fengende, vær forberedt på å gå derfra med et par sanger på hjernen (Ya ba dibba dibba dibba dibba dibba dibba dum)

Ola Beskows regi skaper dynamiske scenebilder og benytter enkle grep for å kommunisere forhold mellom karakterene. Dette fungerer utrolig godt i kombinasjon med den enkle, men effektfulle scenografien. Ett av høydepunktene var Tevye’s dream der alle de sceneiske elementene, dans, sang, lys og videoprojeksjon samspilte utrolig godt. Simen Gloppen er koreograf, og får godt frem det tradisjonelle og 1900-tallske, samtidig som han får alle aktørene til å skinne. Hele første akt bare ventet jeg på den ikoniske «flaskedansen», og jeg ble ikke skuffa!

Jeg har sett og hørt utdrag av spelemann på taket i Hartvig Kirans oversettelse tidligere, og må si at det er en av de beste oversettelsene av en musikal. Det er så mye som funker som det skal og er i samsvar med den originale teksten. Her må jeg rope et hurra for nynorsken! Sunset, sunrise som i den norske oversettelsen heter Sol stig, sol sig hadde ikke funka på bokmål!

Alle foto: Kristoffer Engen

Spelemann på taket er ren teater- og musikkglede ispedd litt alvor. Forestillingen spilles på Lørenskog hus til 29. oktober.