Anmeldelse: Så som i himmelen (Oslo Nye teater)

Så som i himmelen hadde premiere i januar 2020 på Oslo Nye teater. Endelig er den tilbake og endelig fikk jeg se den! Musikalen er basert på den svenske filmen med samme navn fra 2004 og ble musikal i 2018 med urpremiere i Stockholm. Historien handler om den verdensberømte dirigenten som bestemmer seg for å slutte med musikken og drar tilbake til barndomsbygda. Der forelsker han seg i jenta i den lokale butikken, dirigerer bygdas kirkekor og lærer om verdien av fellesskap. Så som i himmelen er en historie om kjærlighet, ikke bare forelskelse, men kjærligheten i vennskap og familieforhold, kjærlighet til musikken og fellesskapet. Det finnes knapt nok ikke et tema som ikke tas opp i løpet av de 2 timene og 55 minuttene, men det føles ikke som for mye og alt blir tatt på alvor. En himmelsk musikal, om livet og døden og alt i mellom.

Etter min mening er starten litt småklein med monolog, svart/hvitt, spotlights og tilbakeblikk, men det tar seg fort opp når første sang begynner. Deretter går det slag i slag. Selv for meg som ikke har sett filmen (jeg skal gjøre det, lover!) så var det ingenting som kom overraskende på meg, og alle klisjeene ble spilt etter boka, men det gjør ingenting. Det er fremdeles stor underholdningsverdi og man blir berørt og revet med.

Forestillingen har et ensemble som virkelig utfyller hverandre. Det er mange stereotypiske karakter og sterke personligheter som fort kunne ført til at ble kamp om oppmerksomheten og rotete, men det skjer ikke. Alle får skinne på sin måte, de utfyller hverandre og spiller hverandre gode heller enn å stjele hverandres fokus. Alle får sin tid i rampelyset uten at det føles påtatt og unaturlig. Forestillingen er virkelig gjennomsyret av sterke musikalske og teatralske prestasjoner, og jeg kunne skrevet side opp og side ned om hver enkelt, men jeg skal prøve å fatte meg i korthet.

Selvfølgelig må de tre hovedkarakterene nevnes. Daniel (Hans Marius Hoff Mittet), for en stemme og tilstedeværelse. Heidi Ruud Ellingsen spiller Lena (spilles også av Lene Kokai Flage) med en unik presisjon og sårbarhet. Under den mest kjente og ikoniske sangen fra filmen «Gabriellas sang» var det knapt nok et tørt øye i salen (som seg hør og bør) og Solveig Andsnes (som deler rollen med Jannike Kruse) leverte på øverste nivå i sin tolkning av denne krevende rollen. Men om hovedrollene var gode var ensemblet nesten enda bedre! Jeg synes det er tusen ganger morsommere når den største wow-faktoren jeg sitter igjen med etter en forestilling kommer fra andre i ensemblet.

Snakk med Arne og snakk OM Arne, fordi Gunnar Eiriksson treffer spikeren midt på huet med sin komiske timing og levende spill. Erik Wenberg Jacobsen i rollen som Stig er også midt i blinken og hans tolkning av prestens indre konflikt rører samtidig som man får lyst til å gi han en ordentlig skjennepreken. Trine Wenberg Svensen som spiller hans kone, Inger, blir for meg forestillingens høydepunkt når hun synger «Alle ord om synd». Den gikk rett til hjerte og rett inn i spillelista. Olga (Kari-Ann Grønsund) og Siv (Siw Anita Andersen) må også nevnes for deres komiske timing og for å virkelig by på seg selv.

Musikken er komponert for scenen og varier mellom korsang og sanger om karakterenes tanker og følelser, og noen ganger en god blanding. De musikalske sjangrene står i stil til handling og karakterene og er med på å utdype og underbygge handlingen. Den naturlig unaturlige overgangen fra snakking til synging bevares og brukes flittig, men det er tross alt musikalens natur og sjarm. Scenografien av Gjermund Andresen består av mye treverk og transformative elementer. Dette passer godt i en bygd der handlingen foregår på flere steder. Ofte er endringen av scenografi en del av regien noe som stort sett fungerer bra.

Alle foto: Lars Opstad

Tross sine alvorlige og viktige temaer er Så som i himmelen en feelgood musikal med et utrolig talentfullt og godt sammensatt ensemble.

Så som i himmelen spilles på Oslo Nye teater fram til 29. april, billetter kjøper du her